Åpningskonsert 2025

Festspillene i Elverum 2025 åpner med en eventyrlig konsert fullspekket med smektende melodier og sterke kontraster. Fra sjarmerende sirkus-, ballett- og filmmusikk, via et banebrytende møte mellom europeisk symfonisk musikk og amerikansk jazz, til et dansende selvportrett av den siste romantikeren fylt av nostalgi over et hjemland som ikke lenger eksisterte.

Den prisbelønte australske dirigenten Jessica Cottis byr sammen med Ungdomssymfonikerne og solist Christian Ihle Hadland på musikk av tre av 1900-tallets fremste komponister.

Program

Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975): Suite for varietéorkester (etter 1956)

Suite for varietéorkester er et populært orkesterverk med en lett, underholdende karakter og en blanding av humor, eleganse og melodisk sjarm. Det ble arrangert etter Sjostakovitsjs død basert på eksisterende musikk, inkludert deler fra den originale Jazz Suite No. 2. Stykket er mye brukt i film og populærkultur, blant annet i filmen Eyes Wide Shut (1999).

1. I March (Marsj) – En livlig, rytmisk åpning med en humoristisk undertone.
2. II Dance No. 1 (Dans nr. 1) – Elegant og lett dans i folkelig stil.
3. III Dance No. 2 (Dans nr. 2) – En livlig dans med russisk folkloristisk preg.
4. IV Little Polka (Liten polka) – En leken og kort sats, ofte med et snev av satire.
5. V Lyric Waltz (Lyrisk vals) – En romantisk vals som er både vakker og melankolsk.
6. VI Waltz No. 1 (Vals nr. 1) – En fengende sats kjent for sin danselignende rytme og sjarm.
7. VII Waltz No. 2 (Vals nr. 2) – Den mest kjente satsen, med enkel melodi og storslått orkestrering.
8. VIII Finale – En triumferende og festlig avslutning.

Verket kombinerer Sjostakovitsjs mesterlige evne til å blande alvor og humor. Instrumentasjonen inkluderer jazzinspirerte elementer som saksofon, klaver og slagverk, noe som gir en lett og underholdende atmosfære.

George Gershwin (1898–1937): Rhapsody in Blue (1924)

Rhapsody in Blue er en gjennomkomponert rapsodi som spilles som én sammenhengende helhet, men inneholder flere kontrasterende seksjoner med temaer som dukker opp og utvikles gjennom hele verket.

Sergej Rakhmaninov (1873–1943): Symfoniske danser op. 45 (1940)

Dette var Rakhmaninovs siste store komposisjon, kjent for sin rike orkestrering og emosjonelle dybde. Verket spilles i tre satser uten pause:

1. I Non allegro – En dramatisk og rytmisk introduksjon med et gjennomgående hovedtema.
2. II Andante con moto (Tempo di valse) – En mørk, mystisk vals med melankolsk kvalitet.
3. III Lento assai – Allegro vivace – En dramatisk finale med referanser til tidligere verker og
   Dies Irae-temaet, avsluttende i en triumferende kamp mellom liv og død.